Kjæraste pappaen min
Tidlig på morran fredag 12. juni, forlot du oss, pappa. Brått, og uforståelig for oss som sett igjen. Æ e usigelig glad før at de klart å hold dæ i live t vi kom t Tromsø. Æ fikk sagt hade t dæ, æ fikk stryk dæ på kinnet, og æ fikk hold dæ i handa da du vart kobla fra alle maskinan. Æ har gråte meir tåra enn æ trudd fantes, og så enda litt meir, og enda litt meir..... Æ skjønne ik korsn æ ska kunne klare kværdagen videre uten dæ, men æ veit æ må. Æ har vore utrulig heldig, - tenk å ha hatt verdens bæste pappa i livet mett i nesten 60 år. Du va snill, omtenksom, raus og hadd de beste og mjukaste hendern æ nån sinne har kjent. Du holdt mæ i hendern mine, strauk mæ på kinnet, eller strauk mæ over håret kvær einaste gong vi trefftes. Enkver telefonsamtale vart avslutta m "suss og klæm" eller "gla i dæ". Du ga av dæ sjøl t aille, og spesielt t oss nærmaste. Æ følt mæ bestandig ælska og ivaretatt. Æ veit at æ e privilegert som har hatt dæ t pappa, og æ veit at du bestandig visste kor uendelig gla æ va i dæ. Derfør føles d ekstra uforståelig at du nu e borte. Aldri meir ska æ høre bilen din komme siganes ned t Farmorhuset, og at du kom tuslanes opp verandaen når æ satt ute, aldri meir ska æ komme inn heime på Øra å finn dæ settanes ved kjøkkenbordet, eller i "din" stol i stua, aldri meir ska telefonen ringe der du e i andre enden og spør korsn d e m storepia di, aldri meir ska æ si t dæ "ha det godt, vi snakkes/ses snart", aldri meir ska æ sjå ned på havet å sjå at du kjæm siganes inn fjorden i Knerten, aldri meir ska æ høre den kjente og kjære stemmen din, holde dæ i handa, eller gje dæ en go klæm, aldri meir så uendelig mykje...... men æ har så uendelig mange goe minna, du har en egen plass i hjertet mett, og på den måten ska æ ha dæ m mæ overalt resten av mett liv. Æ vil før alltid savne dæ nokka enormt. Takk før alt, finaste og kjæraste pappaen min
Vis mer
Vis mindre