Kristine Johanne Henriksen

Idag skulle du fylt 95 år. Vi skal samles til en lunsj idag for å hedre ditt minne. Jeg savner deg️❤️

Takk for gode minner og mange års vennskap!🌹 Hvil i fred️

Ektefelle: Severin (1932-2016). Gift (10.9.1955) Barn:Torill (1955- ) med Gunnar Hilde (1956- ) med Tord + John (1962- ) med Stein Barnebarn: Kristoffer Søsken:Nest-yngst av 7 søsken. De 4 yngste vokste opp til å bli gamle og holdt godt kontakt i alle år. Foreldre:Alma og Konrad GIMSTADSJØEN Året er 1929. Familien har nettopp mistet tenåringsjente, Kristine Johanne, i en ulykke på gården og mamma var 3 måneder, og ble dermed) oppkalt etter søsteren sin, men fikk tilnavnet «Dokka». Pappa Konrad og mamma Alma la et godt grunnlag for at denne søskenflokken fikk et trygt og godt miljø å vokse opp i. Dokka var den nest yngste. Her hadde de et åpent og gjestfritt hjem ikke bare for Johnsen-barna, men også for alle deres venner. Familien hadde et lite gårdsbruk med en par ku og noen sauer. JOBButvikling Dokka var utrolig arbeidsvillig. Hun kvidde seg ikke for å gå med nistepakken til faren hennes som ofte arbeidet med anleggsarbeid. Det var mange ganger langt å gå for å levere maten. Etter noen tenåringsår med ulikt arbeid bl.a. på fiskeindustrien, fikk hun seg huspost i Narvik i 1949. Dere har ennå attesten. Den beskriver en storfornøyd vertinne som skrøt av måten hun stelte huset, hvor dyktig hun var på kjøkkenet med matlaging og baking. Og hennes flotte håndarbeid Året etter var hun i Trondheim. Der ble hun i 6 måneder. Samme flotte attesten. Hun var ypperlig med å servere, pålitelig, pliktoppfyllende, presis og med et behagelig vesen. Hun trivdes godt der, men noen venninner hun var sammen med, ville hjem til Bø igjen. Og Dokka ble med hjem SEVERIN EPOKEN EN NY FAMILIE BLIR TIL image001.pngI 1954 møtte hun Severin. Året etter giftet de seg på Melbu. Den første tiden bodde familien i en bitte liten leilighet på Yrkesskolen ved Steine skole. Men pappa Severin jobbet hos Lorang C på navigasjonsstasjonen her i Bø. De etablerte egne leiligheter for ansatte i denne tiden. Severin og Dokka fikk i 1960 tilbud om leilighet på Bellevue. Her vokste dere tre barna opp Torill, Hilde og John - frem til 1974 da familien kunne flytte inn sitt nybygde hus i Sikanveien hvor Dokka og Severin har bodd siden. ALLTID DER ALT I SYSTEM Mamma vart alltid hjemme. Dere kom alltid hjem til varm mat. Middagen var klar. Alltid velsmakende, hjemmelaget mat. Alt gikk til faste tider. Hun sydde klær til dere. Jentene som var lik tvillinger å regne fikk alltid samme klær. Dokka en beskjeden dame, men veldig sterkt tilstede. ØKONOMEN DAGLIG LEDER Arbeidsdelingen mellom Severin og Dokka var grei. Hun tok seg av heimen og barna. Og alt var gjennomtenkt. Mamma holdt også rede på økonomien. De fikk to barn med økonomiutdannelse, men den beste økonomen var nok ho mamma. Da dere dro til Oslo for studier og jobb, fikk vi alltid torsk, fiskekaker, lutefisk og annet godt med oss. ------------------------------------------------- SÅ KOM BARNEBARN TIL NY EPOKE I 1991 kom Kristoffer til. Stolte besteforeldre gledet seg til besøk. Stort! Vi gir like godt Kristoffer selv ordet. -------------------------------------------------- ET HELSTØPT MENNESKER Dokka var glad i skog og mark. Skiturer. Bærturer. Alltid turer på søndagene. Hun hadde en stor sosial omgang og likte både å gå i besøk til andre og å få besøk. Hun var levende opptatt av det som skjedde i bygda.. Vi husker juletrefestene da alle familiene hadde med sin egen kurv med julemat! Det luktet jul på lang vei. Dokka var med. Hun hadde et veldig stort nettverk-fellesskap. Hun hadde sin faste julemeny med ulike retter til siste faste dager. Når dere hadde sjanse til å være hos henne de siste julene på Bøheimen, laget dere julemat på Dokka sitt vis så hun skulle få det litt som før. Det gjorde godt for mamma. ------------------------ Vi henter litt fra minnesidene. Til byrået: Annika Tack för att du gett oss vår älskade Hilde. Hon har varit vår klippa i vår svåra tid och det är hennes styrka vi förstår att du gett henne att dela med sig till oss, Vi tror att du nu träffar Hildes Tord och att ni nu väntar på oss andra. Michaela Bradley Vi finns i Bø i tanken idag och tänker på dina barn och ditt barnbarn som du lämnat i sorg och saknad. Från familjen i Sverige Michaela Jag har aldrig träffat dig även om du har varit så närvarande i våra liv under 2 decennier. Det har berättats så mycket varmt om dig. Tack vare dig har jag, min pappa, mina syskon och mina barn fått den vackraste personen i våra liv; din dotter Hilde. Vi tänker på dina närmaste i denna svåra tid av sorg och saknad: Torill, Hilde, Jon och Kristoffer. ------------------------------- Det var en tungt slag da Severin døde i 2016. Hun var de siste årene fysisk avhengig av Severin. Så året etterpå fikk hun plass på Bøheimen på en av hyblene i 2 etg. Hun trivdes godt slik. . For to-tre år siden ble helsen redusert, og ble mere pleietrengende etterhvert. Fra sist høst ble det vanskeligere å ringe og snakke med henne. Men dere barna fulgte henne opp med daglige samtaler og masse besøk. Og der var her alle den siste tiden. Så tirsdag den 28. mars ble det stille på rommet til Dokka. Hun hadde reist videre godt støttet av dere familie på lignende måte som hun støttet dere gjennom livet. -------------------------------- At Dokka nå er borte, - det er vanskelig å fatte. Hun fikk 94 år. Det betyr at neppe noen her og ikke mange i hele Bø - vet om en tid uten Dokka. Og Dokka brydde seg sterkt om familien og fellesskapet her i Bø. Dokka var med. Ikke først og fremst for sin egen skyld, men for fellesskapet, selv om hun tydelig selv også koste seg av å være sammen med dere alle. For alt dette er vi dypt takknemlige. I dag er det et kapittel i Livets Bok som har funnet sin slutt og vi må forholde oss til det. Da er det det bildet Dokka selv tegnet med sitt eget liv, sine egne valg, sin personlighet, sitt gode smil og vennlige oppriktighet, vilje til å støtte og finne gode løsninger, hennes lune humor, hennes vilje til aldri gi opp, hennes kreativitet, omsorg og godhet. Alt dette bestemmer hvordan vi vil huske henne. Det er kommet mange hilsener på kranser og blomster som nå omgir kisten. Kristin/Knut Einar vil hjelpe oss så vi kan lytte til hilsenene!! -------------- I annonsen deres skriver dere: «Vi takker deg for alt du var for oss.» Med TAKKNEMLIGHET lyser vi fred over Dokka sitt minne. ----------------- CD etter minneord og kransehilsener: «Adieu» av Jahn Teigen Velkommen til minnesamvær på Kontrast Tekstlesninger: 1F) Psalme 121: «Jeg løfter mine øyne» 2D) 1Kor 13:8-13 «Kjærlighetens evangelium» 3H) Johannes 14:1-6 «Veien, sannheten og livet!»

Kristine «Dokka» Johanne HENRIKSEN født 6. januar 1929 døde tirsdag 28. mars 2023 (94 år gml) ___________________________________________________________________ Begraves fra Bø kirke tirsdag 4. april kl 11:00 ___________________________________________________________________ Ektefelle: Severin (1932-2016). Gift (10.9.1955) Barn:Torill (1955- ) med Gunnar Hilde (1956- ) med Tord + John (1962- ) med Stein Barnebarn: Kristoffer Søsken:Nest-yngst av 7 søsken. De 4 yngste vokste opp til å bli gamle og holdt godt kontakt i alle år. Foreldre:Alma og Konrad GIMSTADSJØEN Året er 1929. Familien har nettopp mistet tenåringsjente, Kristine Johanne, i en ulykke på gården og mamma var 3 måneder, og ble dermed) oppkalt etter søsteren sin, men fikk tilnavnet «Dokka». Pappa Konrad og mamma Alma la et godt grunnlag for at denne søskenflokken fikk et trygt og godt miljø å vokse opp i. Dokka var den nest yngste. Her hadde de et åpent og gjestfritt hjem ikke bare for Johnsen-barna, men også for alle deres venner. Familien hadde et lite gårdsbruk med en par ku og noen sauer. JOBButvikling Dokka var utrolig arbeidsvillig. Hun kvidde seg ikke for å gå med nistepakken til faren hennes som ofte arbeidet med anleggsarbeid. Det var mange ganger langt å gå for å levere maten. Etter noen tenåringsår med ulikt arbeid bl.a. på fiskeindustrien, fikk hun seg huspost i Narvik i 1949. Dere har ennå attesten. Den beskriver en storfornøyd vertinne som skrøt av måten hun stelte huset, hvor dyktig hun var på kjøkkenet med matlaging og baking. Og hennes flotte håndarbeid Året etter var hun i Trondheim. Der ble hun i 6 måneder. Samme flotte attesten. Hun var ypperlig med å servere, pålitelig, pliktoppfyllende, presis og med et behagelig vesen. Hun trivdes godt der, men noen venninner hun var sammen med, ville hjem til Bø igjen. Og Dokka ble med hjem SEVERIN EPOKEN EN NY FAMILIE BLIR TIL image001.pngI 1954 møtte hun Severin. Året etter giftet de seg på Melbu. Den første tiden bodde familien i en bitte liten leilighet på Yrkesskolen ved Steine skole. Men pappa Severin jobbet hos Lorang C på navigasjonsstasjonen her i Bø. De etablerte egne leiligheter for ansatte i denne tiden. Severin og Dokka fikk i 1960 tilbud om leilighet på Bellevue. Her vokste dere tre barna opp Torill, Hilde og John - frem til 1974 da familien kunne flytte inn sitt nybygde hus i Sikanveien hvor Dokka og Severin har bodd siden. ALLTID DER ALT I SYSTEM Mamma vart alltid hjemme. Dere kom alltid hjem til varm mat. Middagen var klar. Alltid velsmakende, hjemmelaget mat. Alt gikk til faste tider. Hun sydde klær til dere. Jentene som var lik tvillinger å regne fikk alltid samme klær. Dokka en beskjeden dame, men veldig sterkt tilstede. ØKONOMEN DAGLIG LEDER Arbeidsdelingen mellom Severin og Dokka var grei. Hun tok seg av heimen og barna. Og alt var gjennomtenkt. Mamma holdt også rede på økonomien. De fikk to barn med økonomiutdannelse, men den beste økonomen var nok ho mamma. Da dere dro til Oslo for studier og jobb, fikk vi alltid torsk, fiskekaker, lutefisk og annet godt med oss. ------------------------------------------------- SÅ KOM BARNEBARN TIL NY EPOKE I 1991 kom Kristoffer til. Stolte besteforeldre gledet seg til besøk. Stort! Vi gir like godt Kristoffer selv ordet. -------------------------------------------------- ET HELSTØPT MENNESKER Dokka var glad i skog og mark. Skiturer. Bærturer. Alltid turer på søndagene. Hun hadde en stor sosial omgang og likte både å gå i besøk til andre og å få besøk. Hun var levende opptatt av det som skjedde i bygda.. Vi husker juletrefestene da alle familiene hadde med sin egen kurv med julemat! Det luktet jul på lang vei. Dokka var med. Hun hadde et veldig stort nettverk-fellesskap. Hun hadde sin faste julemeny med ulike retter til siste faste dager. Når dere hadde sjanse til å være hos henne de siste julene på Bøheimen, laget dere julemat på Dokka sitt vis så hun skulle få det litt som før. Det gjorde godt for mamma. ------------------------ Vi henter litt fra minnesidene. Til byrået: Annika Tack för att du gett oss vår älskade Hilde. Hon har varit vår klippa i vår svåra tid och det är hennes styrka vi förstår att du gett henne att dela med sig till oss, Vi tror att du nu träffar Hildes Tord och att ni nu väntar på oss andra. Michaela Bradley Vi finns i Bø i tanken idag och tänker på dina barn och ditt barnbarn som du lämnat i sorg och saknad. Från familjen i Sverige Michaela Jag har aldrig träffat dig även om du har varit så närvarande i våra liv under 2 decennier. Det har berättats så mycket varmt om dig. Tack vare dig har jag, min pappa, mina syskon och mina barn fått den vackraste personen i våra liv; din dotter Hilde. Vi tänker på dina närmaste i denna svåra tid av sorg och saknad: Torill, Hilde, Jon och Kristoffer. ------------------------------- Det var en tungt slag da Severin døde i 2016. Hun var de siste årene fysisk avhengig av Severin. Så året etterpå fikk hun plass på Bøheimen på en av hyblene i 2 etg. Hun trivdes godt slik. . For to-tre år siden ble helsen redusert, og ble mere pleietrengende etterhvert. Fra sist høst ble det vanskeligere å ringe og snakke med henne. Men dere barna fulgte henne opp med daglige samtaler og masse besøk. Og der var her alle den siste tiden. Så tirsdag den 28. mars ble det stille på rommet til Dokka. Hun hadde reist videre godt støttet av dere familie på lignende måte som hun støttet dere gjennom livet. -------------------------------- At Dokka nå er borte, - det er vanskelig å fatte. Hun fikk 94 år. Det betyr at neppe noen her og ikke mange i hele Bø - vet om en tid uten Dokka. Og Dokka brydde seg sterkt om familien og fellesskapet her i Bø. Dokka var med. Ikke først og fremst for sin egen skyld, men for fellesskapet, selv om hun tydelig selv også koste seg av å være sammen med dere alle. For alt dette er vi dypt takknemlige. I dag er det et kapittel i Livets Bok som har funnet sin slutt og vi må forholde oss til det. Da er det det bildet Dokka selv tegnet med sitt eget liv, sine egne valg, sin personlighet, sitt gode smil og vennlige oppriktighet, vilje til å støtte og finne gode løsninger, hennes lune humor, hennes vilje til aldri gi opp, hennes kreativitet, omsorg og godhet. Alt dette bestemmer hvordan vi vil huske henne. Det er kommet mange hilsener på kranser og blomster som nå omgir kisten. Kristin/Knut Einar vil hjelpe oss så vi kan lytte til hilsenene!! -------------- I annonsen deres skriver dere: «Vi takker deg for alt du var for oss.» Med TAKKNEMLIGHET lyser vi fred over Dokka sitt minne. ----------------- CD etter minneord og kransehilsener: «Adieu» av Jahn Teigen Velkommen til minnesamvær på Kontrast Tekstlesninger: 1F) Psalme 121: «Jeg løfter mine øyne» 2D) 1Kor 13:8-13 «Kjærlighetens evangelium» 3H) Johannes 14:1-6 «Veien, sannheten og livet!»

Kjære bestemor, Da var dagen kommet. Da var det din tur til å få hvile. Verdens beste bestemor. For favorittbarnebarnet ditt. Det eneste barnebarnet ditt. På tross av at årene har gått fort føles det ikke så lenge siden vi lå i sengen din og laget tog av hårrullene dine. Eller da du laget pannekaker, jeg satt på benken og måtte få den første pannekanen for å kvalitetssikre resultatet. Vi har vært en heldig familie som har fått tilbringe somre og vintre her i Nord. Her hvor bølgene er høyest, og vinden er sterkest. Sammen med bestemor. Hjemmet ditt var alltid åpent. Du sto på og ikke et støvkorn har lagt seg på salongbordet. Du laget alltid god og sunn mat. Som du har lært mamma, og som mamma har lært meg. På kjøkkenet har jeg flere minner med oss. Du laget mat og pratet med meg. Også målte du meg hver gang jeg kom hit da jeg var ung. Bevise at jeg ble høyere. Også skrev vi det ned med blyant på veggen. 94 år er en stor og lang livsreise. Du har tålt mye, gått videre. Vist styrke. Nå har du endelig fått slippe, og har kanskje allerede laget din første frokost til far. Som du dekket på i går kveld. Selv om reisen din er over, vil alle de gode minnene være med meg videre. Tusen takk bestemor, jeg er glad i deg.

VERS: Stille kom døden den kom som en venn, tok mamma mildt ved hånden og reiste hen. Stille og fredfullt i døden du blunder, fra sykdom, strid og fortred. Sårt vi deg savner vel vi deg unner, den evige hvile og evige fred. HEDRE: Vi vil hedre vår mamma og bestemor med fortjente ord. Du var den beste mamma vi kunne fått. Vi er takknemlige for mange år sammen, og at vi fikk være med deg nå på din siste reise. VELKOMNE: Vi har vært langt hjemmefra, men likevel hatt daglig kontakt. Det var viktig for deg at vi hadde det bra på alle måter. Vi har alltid vært velkomne hjem, og blitt tatt imot med den beste varme. ARBEIDSPLASS OG GJESTFRIHET: Din livslange arbeidsplass var å skape et trygt og hyggelig hjem for oss. Alle var velkomne, og din gjestfrihet lyste. Dette var en gjerning du utførte helt til du ikke klarte mer. OPPVEKST: Sammen med pappa har dere alltid stått opp for oss, og satt oss foran alt annet. Vi har fått den beste oppvekst, omsorg og verdier vi kunne tenke oss med et stabilt og sunt hjem, faste holdepunkter og vante rutiner. PRIVILEGERT OG TAKKNEMMELIG: Vi forstår vi har vært privilegert, og at bak dette ligger det et livslangt og utrettelig arbeid. Jeg er glad vi rakk å takke deg, og vise vår takknemmelighet for alt dette. HVILE OG TOMROM: Vi unner deg hvilen nå, men det vil alltid være et savn og et tomrom - livene vår blir ikke det samme uten deg. Takk for din kjærlighet og omsorg. Takk for at du ga oss livet. Hvil i fred flotte mamma.

Tack för att du gett oss vår älskade Hilde. Hon har varit vår klippa i vår svåra tid och det är hennes styrka vi förstår att du gett henne att dela med sig till oss, Vi tror att du nu träffar Hildes Tord och att ni nu väntar på oss andra. ️

Jag har aldrig träffat dig även om du har varit så närvarande i våra liv under 2 decennier. Det har berättats så mycket varmt om dig. Tack vare dig har jag, min pappa, mina syskon och mina barn fått den vackraste personen i våra liv; din dotter Hilde. Vi tänker på dina närmaste i denna svåra tid av sorg och saknad: Torill, Hilde, Jon och Kristoffer.

Takk for gode minner