Savne e ennu stort, pappa. Du skulle ha bidd 61 år førr to daga sia. D e mange gånga æ i diskusjona tænke at dettan hadde du vest svare på. Å at æ må renge dæ, så kommer æ plutselig på at d kan æ jo ikje. Hadde en diskusjon me en a klassan mine rundt barndomsminna i kunst og håndtverktimen min førr ikje så længe sians, å då førtælte æ om at når vi to dreiv å sang i fjøsn. "Lille katte pus" åsså "Gamle Svarten" ++. D har æ førræstn snakka om i fleire klassa, men då i diskusjon rundt sangstæmma 😂
Æ veit at du ennu passa på oss, å æ veit at du sekkert veit dettan allerede, men d va nu gått å skriv d alikavæl. Nu ska æ tusle ned tel de to trollan mine å lag tel lørdagsfrokost me kokte ægg å et stort glass me sjokomelk. Vi snakka ennu mykje om dæ, å æ førtælle ongan ofte om kæm du va og korr mykje rampefæra du dreiv på me. Takk førr at du alltid passa på oss, nu passa vi på kværandre, sonn som du ønska ️❤️
En flott mann e gådd bort så alt før tidlig. Du va full av visdom og hadde et hjerte av gull! Du stilla opp før man fikk sakt ka det gjaldt og uten dæ hadde ikke ting vært like lætt. I nesten ett år dreiv du å kjørt bø rundt med mæ, nesten kvær einaste dag. Kom ut av bøheimen og der sto du å henta mæ, men kvær gång æ sku sætt mæ i biln fant æ dæ på passasjer sida! Uten dæ hadde æ ikke hatt sertifikatet og uten dæ hadde fløtting t Bodø vært nærmast umulig. Du hjalp mæ å fløtt inn både på stokmarknes og du kjørte heile veien t bodø med et fløttelass å du har hjolpe med så utrulig masse anna!
Æ fikk vært i fjøsn å kosa med kalva klart å frem en frykt før oksa, haha. Du lært mæ å kjør traktor og gravemaskin og du har lært mæ så ufattelig masse meir! Æ e så glad før at æ fikk opplev en mann som dæ, å e så lei mæ førr at æ ikke fikk tadd ordentlig farvel med dæ. Men æ veit du har det bedre nu..
Uendelig glad i dæ, hvil i fred Bjørn Johnny!
de var en sårgens dag vi fikk buskape om at du hadde god bort bjørn jonny,husker deg fra jeg va små,då du kom til Sørvågen får og slakte og jeg måte røre i bloe,bedre venn skal man lete lenge etter ,himmelen har fåt en ny stjærne ,vi under deg vile,
Det va ei fin minnestund med sorg, savn, underfundige ord og historia. Levd liv har mange bilda. No kvile du der du la ned mange arbeidstima. Takk for samarbeid og kjennskap
Kjäre Björn Jonny. Nu har himmelen fått en ny engel . Som sött og vil i fred❤❤
Kjære rasmus.så kom tia æ håpt i det lengste aldri sku kom.æ gløm ikje den dagen æ fikk vette at du hadd fått jævelskapen så vi kalla kreft..den dagen låg æ på kne å mala plattingan utfør huset.å den dagen skreik æ.å mala vel like mykje me tåra så me maling.æ har kjent dæ sia dåkker fløtta te bø.ongan dine va små..va så slaktar.kom dallanes opp på læmbrua me kaffe å nåkka gådt å bit i..va bestandi mykje fliring.å på tur ne vart d som regel nåkka hevven etter.en skank.en spåmann eller nåkka anna du hadd ligganes løust..på jævelskap..trengt man hjelp va d bære å reng.så alle andre sei.det va aldri nei i din munn.huska en gång mamma mått nødslakt.vi venta på nages.han jobba på feskfabrikken på eidet.neida søuen kunn ikje vent..æ mått vær me.æ va livredd slakting..æ mein d..æ mått sætt mæ overskrevs på den.å hold den nede..du skaut...å glist å hadd mæ te glanter.førr søuen va så døu a sæ sjøl at æ hadd kje trengt å sott på den engång..då svenga nages inn porten.æ veit æ sa te ronny.at våres vennskap va så nært.vi kunn førtæll kværanner alt.at det enklaste hadd vor om æ hadd balla..då såg ikje folk sånn på det..æ trur alt a folk så verkeli fikk bli kjent med dæ hadd opptura å nertura.alt etter ka prøvan dine vist på dessan åran.nu sett du vel å ser ner på oss.å prata me han onkel deroppe.æ kunn ha førtællt opp å i mente..verdens snillaste rasmus..i morra blir en trasi dag..æ kjæm aldri te å gløm dæ rasmus.slaktarn ifra bø.hvil i fred..klæm ifra mæ..pia
Skriver ingen ting om alt det artige, men deler disse ord av en jeg traff. Mikael Wiehe
Över vida oceaner
emot fjärran horisonterf
över hav och kontinenter
genom skymningar och dagar
har vi färdats med varandra
Vi har vandrat samma vägar
Vi har burit samma bördor
Vi har sett mot samma stjärnor
Vi har sjungit samma sånger
Vi har delat samma drömmar
Du är med mej vart jag går
Genom månader och år
Du är med mej alla dar
Du är med mej vart jag far
Du är den jag kunde va
Som broar över djupen
som skuggor under träden
som eldarna i natten
som stigar genom snåren
har vi varit för varandra
Vi har delat samma minnen
Vi har burit samma längtan
Vi har sett med samma ögon
Vi har trott på samma löften
Vi har stått på samma sida
Du är med mej vart jag går
Genom månader och år
Du är med mej alla dar
Du är med mej vart jag far
Du är den jag kunde va
Och ingenting kan splittra oss
och ingenting kan söndra oss
och ingenting kan slita oss isär
Och ingenting kan få oss
att överge varann
Stormar kanske tystar oss
Skuggor kanske slukar oss
Sorger kanske tvingar oss på knä
Men ingenting i världen
kan lösa våra band
Jag är med dig vart du går
Genom månader och år
Jag är med dig alla dar
Jag är med dig vart du far
Du är den jag kunde va
Du är med mej där jag e
Du är med mej vart jag ser
Du är med mej vart jag far
Du är med mej alla dar
Du är den, jag kunde va
Jag är med dig vart du går
Genom månader och år
Jag är med dig alla dar
Jag är med dig vart du far
Du är den jag kunde va
Det var ikke lett å stå å ta Førvell med noen som deg selv om man prata om det i de siste åran. Du gjorde allt du kunne før og klare kampen, du holte ut i nesten 4 år med har kamp der legan ikke førsto at du klarte å stå imot. Men æ veit med ei stahet og lifsløst og arbeidsvilje som du hadde så klarte du det. Æ e gla æ fikk oppleve dæ som far, før allt du har fådd tel og allt du har lert bort. Før og si det son så er det ikke alle 14 åringa som får låv til og kjøre semi igjønna Danmark mens fardin sett og les vg. Å deretter komme heim tel å bli sottn tel og få kolikken av hæstn Men son va du. Og det var bare en liten del av tingan du lerte bort. Det bli rart når du ikke ringe å æ ikke kan renge å mase på dæ. Det veit æ det e mange som bli og savne. Dagan var ikke åver før du hadde ringt. Du va der når vår første ble fød, men nu når æ sa du sku bli farfar igjen i april, så blei du gla men samtidig viste du det at du ikke kom tel og klare det. Æ kunna ha sotte og førtelt i fleire daga. Turan de spontane kjøpan og allt som blei laga. Takk pappa❤️ før allt du har gjedd mæ og åran utn en dag med ny erfaring. 18.09.2018seres på andre sia
Endelig fri fra smerte, endelig ro.
Endelig hvile,så stille og go.
Hvil fred Bjørn Johnny ❤️
Kjære Bjørn Johnny! Du har satt tydelige spor etter dæ gjønnom heile lande, kanskje litt i utlande også. Om man sku google ‘Snill mann’ så sku det ha kommet ei tjukk lefsa om dæ i søkeresultatet. Du fikk ikkje den slutten på livet som du fortjente, du fikk en hard utgang. Håpa du tok med dæ vissheta om alle oss andre som tenkte på dæ, å som ‘va’ med dæ.
Æ vart kjent med dæ en vinterdag i ‘98/99
da du kom heim til Bø på trailern. Du hadde vært på Vannøya i Troms, og kom via Harstad med havsalt som sku til Straumfisk. På Vannøya hadde du som den sosiale mannen som du alltid va kommet i prat med slekt av mæ, å du hadde presentert dæ som Slaktar’n fra Bø. Dæven di lurt på ka du va slags kar. Førr det va jo nettopp det du va. Slaktar, gårdbrukar å langtransportsjåfør. Huska så godt skiltet i frontruta på en av bilan du kjørt: Slaktarn. Det va kallenavnet ditt. Du skapte historie å vennskap uansett korr du va, kanskje uten at du sjøl va klar over det.
Den vinterkvelden du kom til stasjon på Straume va du sliten, kanskje hadde du kjørt langt å lenge. Det va jo i den tia man hadde ‘skive’ i bilan, så det gikk jo ant å få gjort uinna litt om dagan, sånn som du brukt å sei. Du lærte mæ tjyvtriks med skrivarn, å det har berga mæ nån gång i løpe av mi korte fartstid. Det va bitanes kaldt å snyfokk, men du hoppa ut av bilen med halvknept flanellskjorte, dongeribokse og klogga mens det fauk sny rundt dæ. Det va sånn vi vart vant å se dæ (såfremst de gångan du va på slakting på gårdan å hadde på dæ legefrakken med teksten: Harstad Sykehus) Uansett temperatur så va skjorta halvknept. Du sport etter kaffe, å æ spanderte kvikklunsj i tillegg. Du hadde det fenomene med å sett å døpp sjokoladen i kaffen.
Den dagen æ fylte 20 år kom du åsså heim fra langtur med stopp innom Harstad for å hent salt. Det va en fin å kald vårdag. Avbært å sol. Æ va akkurat ferdig på jobb førr dagen i butikken hos Torstein da du kom inn å sa: kom igjen Kenneth, nu e det din tur. Du jaga mæ inn i semien bak ratte å satt dæ sjøl i stolen på sia. Æ sku kjør å loss, å du sku tegn å forklar. Uten lov, sertifikat eller erfaring bar det avsted. Du flira mens æ kjørt å du førrklart ka å korsn alt sku gjøres. Førrtælt om korr svært alt va med di herran Mercedes’an. At de gjor alt førr dæ, de gira sjøl å sa i fra om nokka va galt.
Turen gikk greit, men æ huska så godt at en av karan på bruke åpna vindue fra kantina å lira av sæ: nei det her går aldri bra, han ungen der får det aldri tell. Du sjøl satt på sia av mæ å flira å sa betrygganes: en plass må alle byinn å det må folk innfinn sæ med. Du syns at dettan va den rette måten. I dag e han mannen borte fra det bruke, det e jo du åsså, men godt å vell 15 år etterpå så e det e det æ som forsyn fiskebruket med salt og annen kjøring, aleina i den store verden på all slags føre.
Æ mått husk en gång i blandt å klapp på dashborde å sei takk, sånn at bilen ikkje vart lei sæ sa du, sånn liksom førr å gi han honnør førr god jobb. Å det har æ jaggu gjort nån gånga når æ kræka mæ opp Ryggedalen eller over Hamarøya på glatta med tung last. Du lærte mæ å ha is i magen, akkurat nok løft i boggien å aldri gløm å ha nok fart nedover på glatta. Du kalla det førr styrefart nedover. Det har gått bra til nu, så æ regna med æ at tok lærdom til mæ når du gång på gång kommentert kofførr æ bremsa. «Ka gjor du nu» brukt du å sei med påfølganes: «slæpp han bære laus, vi kjæm alltids ned. Eller: «Han må nu vell ta sæ inn etter kvært» - når det blinka som et diskotek i ABS å antiskrens-lampe i dashborde. Du har vært i tankan mine meire enn en gång når veg å føre har vært krevanes.
Du sa en gång at man kunne hopp tau å dans inni hytta på en Mercedes, å æ tvila ikkje på at du har prøvd det.
Nokka av det finast minne æ har iløpet av vårres vennskap va at æ fikk opplev å se gleden å humøre dett når du henta den blåe Mercedes’n til Bø første gången, å etter mange år i tjeneste her i nord va det nettopp du som leverte den tilbake i hovedstaden for eksport. Æ sku så inderlig ha sett ansiktet ditt når du sa farvel til den. Æ e sekker på at du lå på kne og holdte rundt den.
Takk førr turan vi hadde ilag nordover i landet, takk førr de andre turan når vi kjørt i lag tell tjyvhollan i Lofoten, Helgeland, Kiruna osv. Uansett korr vi va så kjente du en eller ainna i bygda dit vi kom eller så hadde du ei historie om nån der i fra. Takk førr den omgjengelige person som du va, æ har lært masse av dæ, til og med å steik biff, å alt dettan å masse meir tar æ med mæ kvær dag.
Æ va så heldig å ha dæ som sjåfør i bryllupe til Viktora å mæ nu i sommar, det va nokka av det siste du makta. Tusen takk, æ e evig takknemmlig.
Du skal få en hedersplass på stasjonen på Straume ♥️
Vi sees en dag, god helg! ♥️
Han va en fantastisk mann som alltid stilla opp minutte etter man ringt, et humør som lyst opp rommet med en gang han kom inn åsså va han en fantastisk venn. Det blir rart å sett heime om kveldan å ikke se hiacen som kjæm kjøraness opp bakken og det blir rart å ikke ha nån å ring når man kjeda sæ før å ta en kopp kaffe å prat shit.
Måtn han har stilla opp før Karoline igjennom fløtting å alt anna, kjør x antall runda rundt Bø kvær einaste dag bære så ho fikk øvelseskjørt. Han har vært en farsfigur førr ho, å det sætt vi bægge så utrulig stor pris på å ho har lært så masse av han. Sertifikatet hadde ho nok ikke hadd utn hjelp fra Bjørn Johnny.
Dokker har all grunn t å vær stolt av pappen dokkers, før han va en utrulig mann. Vi har mange minna ilag fra ferie og småtura vi kan se telbake på, å det e vi superglad før. Det va så fint å få lov å sett ilamme han i hans siste stund, å han blir dypt savna❤️
Slaktar'n i Bø har gått bort...
Det va med stor sorg æ fikk vette at Bjørn Johnny Rasmussen hadd gått bort. Selv om det va avklart førr lenge sia ka slags vei det bar.
Du va altså en go å likandes kompis som bestandi stilla opp. Aldri nei i din munn.
Det har vorr mange artie stunde å historie ilage dæ.
Førr mæ så har du vorre som en mentor og en som æ støtta mæ på når det har vært utfordringe innafør gårdsbruket og det som det dreia sæ om. Alt fra mangel på for tell nødslakt av dyr, æ rengt dæ når æ sku ha hjelp tell å få ut nokka okskalva æ hadde kjøpt. Æ rengt dæ når æ sku ha møkker på nokka nye stykja mark. Du heiv dæ tell å kjør.
Æ kunn ha ramsa opp masse, men det blir langt. Æ prøvd å sku gjør igjen før all hjelpa, men æ føl ikje æ kom i mål med det.
Du flirt mange ganga og nevnt det at du mottok ei tekstmelding fra mæ i frustrasjon når min første gjeterhund hadd rent en sau på vatnet.
Som følger : Hvordan drepe en gjeterhund.
Du flirt godt.
Slakting va du en mester på som æ fikk æra av å studere å beundre. Det va så uanstrengt å lett når du holdt på. Ætter å ha sedd på dæ så va det et tilfelle at æ mått hiv mæ tell sjøl å prøvd førr harde livet å etterligne det som æ huska du gjor. Førr å sei det sånn.... det va ikje pent.
Du sa t mæ at æ trengt nu ikje å lær mæ det så lenge du va i livet.....
Du va stolt over å bli kalla førr slaktar'n ifra Bø, å det med rette.
Paradoksalt nok så va æ å slakta tre sau på en gård den kveldn du slapp fri ifra smertan å æ vælg å tru at det va ei meining med det. Det gikk på en måte greiar enn nokka gång å gjør jobben. Æ e sekker på at æ fikk hjelp.
Som sagt slaktar'n fra Bø har gådd bort.
Takk førr alle goe samtala.
Kvil i fre Bjørn Johnny så lenge så snakkes vi på andre sia. ❤
Kjære Bjørn Johnny. Den dagen man håpet ikke skulle komme nå, kom. Jeg føler meg privilegert som fikk oppleve deg som kamerat, arbeidskollega og som en del av hele familien vår. Jeg ble kjent med deg da du kom til Bø som gårdbruker og slakter. Etter en stund fikk vi oppleve at du ønsket i tillegg til ditt yrke, gjøre det du elsket mye, nemlig kjøre bil. Du begynte i det små, men når en var i knipe og ringte, var ikke svaret om du kunne, men at æ må berre ordne noe så kjem æ, det var ditt svar. Uansett stilte du opp. Du kjørte korte turer, lange turer. Det kom en bil til oss, som ble spesiell for deg,lilla Mercedes, bilen har sjel sa du. Når du kjørte i krevende turer og som alltid gikk bra, klappet du den og sa, nå var du flink.
Du ble mer og mer som en fast kjører i firmaet. Uansett vêr og vind sommer så vinter, kom du i halvåpen flanellskjorte og hua på hodet. Av og til fikk vi deg i kjeledress, men det var ikke din stil. Men du kjørte ikke bare trailer. Du stilte opp på alt, var det utdrikningslag, bryllup eller annen feiring, han Bjørn Johnny kom og kjørte, om så døgnet rundt.
Du visste ikke hvor godt nok du skulle klare å hjelpe, bare reng mæ sa du alltid.
Mercedes var ditt bilmerke, når vi kjøpte bil, var du ikke tungbedt å hente den. Jeg fikk oppleve å reise sammen med deg og hente blå bilen som den kalles. En artig tur med deg i flanell skjorta og skinnhua. Hvor vi enn stoppet, kjente du noen.
En annen tur jeg minnes, er etter at du var utenlands og fikk sykdom på heimturen, jeg skulle hente deg og bilen sørpå , men det skjønte du ikke, før du klarte nu å kjøre etter et par daga på sykehus. Men når du satt av og til på passasjer siden, klappa du bilen og sa han var flink, huska over Hamarøy og bilen slapp nedover en bratt bakke på vinterføret, la han far sa du, han tar seg inn sjøl, før han e flink og du klappa på dashbordet.
Det hendte at vi klarte å få deg med på lystig lag, da kom slakteren i deg fram, andre hadde kanskje med flytende stoff, men du kom med store pølse og slakterkniven og skar opp biter til alle.
Slakter var du jo og det ble med deg på turene, I vinduet på lastebilen, satte du alltid skiltet butcher skiltet opp. Man kan si du gjorde gjerninger der og, som da du kjørte trailer og kom til en plass i Danmark der en annen trailer hadde kjørt på elg, du så ditt snitt og skulle skjære litt lår og ha med heim, men viltnemda kom og du tok en spansk og sa at du måtte få traileren løs eller når du en kveld på Danmark tur, var opp på gården til en av sjefene i transportfimaet i Danmark og slaktet for han
Så kom dagen da vi fikk beskjed om at den alvorlige sykdommen hadde rammet deg, du sto han av og var rolig, det går nu sa du, var rolig og du kjempet nok en hard kamp selv om utad syntes vi alle at du var rolig og tok dagen som han kom. Vi var nok ikke klar over hvor alvorlig du egentlig var rammet.
Bjørn Johnny, man kunne ha skrevet i timesvis av historier med deg, men du vil bli husket som den snille, hjelpsomme mannen som aldri visst hvor godt nok han kunne hjelpe, stilte alltid opp og gjentjenester var ikke tema. Du var Ikke bare en sjåfør hos oss og familiefirmaet, men ble en god venn og nesten som et familiemedlem. Fredagsvafflene gjorde du ditt ytterste for å være med på og de gangene du ikke var der, ble det alltid lurt på hvor du var.
Jeg vil takke deg for alt du har gjort for meg og min familie og si at vi har vært heldig å kunne få tilbringe så mange år med deg og oppleve din hjelpsomhet og omsorg for andre.
Håper du har fått det bra nå.
Hvil i fred Bjørn Johnny, dypt blir du savnet
Kjære Bjørn Johnny,
Takk for alle åran sammen med dæ, det har vært en innholdsrik reise.
Fred over ditt minne
Hilsen fra ett av dine søskenbarn